Dyrt / billig
Jeg har falt pladask for denne nydelige kjolen fra Odd Molly (bilde nr 1), men med en sylslank lommebok for tiden, så er denne kjolen fra Cream (bilde nr 2) et godt alternativ. Kjempesøt!
Jeg har falt pladask for denne nydelige kjolen fra Odd Molly (bilde nr 1), men med en sylslank lommebok for tiden, så er denne kjolen fra Cream (bilde nr 2) et godt alternativ. Kjempesøt!


...og kjolen er i hus. Jeg skulle velge mellom disse to kjolene og ba dere lesere om hjelp, da det var et veldig vanskelig valg. Og dere gjorde ikke akkurat valget lettere, da halvparten av dere likte den svarte best, og den andre halvparten likte best dem lilla, så jeg måtte ta avgjørelse alene likevel da, he he. Så på fredags kveld, da familien satt å så på Nrk underholdningen, ringte det på døra. Jeg åpnet, og der stod et leveringsbud med en rosa Cream shoppingpose i hånden. Åh, for en herlig avslutning på kvelden. Jeg pakket ut en sort herlighet, og valget har jeg ikke angret på. Den er genial. Den kan brukes som kjole, cardigan, åpen, lukket, til jeans, til tights og til strømpebukser. Den kan brukes på jobb, på fest, ja til alt man kan tenke seg.
Neste gang blir det kanskje den lilla ;-)
Som dere sikkert har fått med dere så stilte baby og jeg i Aftenposten i forrige uke, fordi mammaen hadde meninger om en viss Professor Smith som mente at ingen ett-åringer (foruten dem med dårlige foreldre) burde gå i barnehage. Jeg, som mamma og førskolelærer med etterutdannelse i spesialpedagogikk, mener at dette er et like individuelt spørsmål som alle andre spørsmål som har med mennesker og individer å gjøre, og at det han sier er for generelt. Sannelig har jeg kunnskapsministeren i ryggen også i denne saken.
Vel, det var ikke dette innlegget mitt skulle handle om, men om min egen lille babys sammarbeidsvilje for å understreke mammas poeng. Hun har som sagt gått i barnehage i 1 1/2 måned nå, og som "alle" andre små ett-åringer og større barn så pleier hun å gråte når vi avleverer henne. Jeg som jobber i barnehage vet at dette bare er en protest, for idet jeg lukker døra er baby stille igjen, og når jeg et minutt senere smugtitter inn vinduet, så ser jeg at hun er i full lek med en gang. Men i dag da jeg bøyde meg ned, susset henne på kinnet og vinket hadet, så stod hun bare der å kikket på meg. Så kikket hun litt på de andre barna, og begynte å traske mot lekene. Hva?? Skal du ikke grine da? Baby!!!??
Hmm... snakke seg til å samarbeide med mammaen sin!!
P.S Husk å delta i konkurransen hvor du kan vinne gavekort på 500 kroner fra Barnegarderoben.

Neste mamma ut er solstrålen, Linn Elisabeth :-) En kjempe søt mamma-jente fra Stavanger. Hun skriver en bra, sporty og humoristisk blogg som virkelig er verdt et besøk. Takk til Linn som tok seg tid til å svare på spørsmålene mine.
1. Du er mamma og du blogger. Hvorfor begynte du å blogge?
foto: Everyday People.
Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners
kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter.
Likestillingen i Norge er vel ikke helt komplett enda, og da mener jeg både for kvinner og menn. Kvinneyrker er fremdeles dårligere betalt enn menns. Og menn har dårligere rettigheter når det kommer til barna. Men mye har skjedd, og skjer fremdeles her, så kvinnedagen har de senere år hatt mindre oppslutning enn tidligere.
Vil vi noen sinne få full likestilling i Norge?
Og trenger vi full likestilling mellom kjønnene?
Hillary Clinton sier at æresdrap, lemlestelse og omskjæring fremdeles blir tolerert altfor mange steder, og at det er her vi må rette fokuset nå. På Youngstorget i dag brennes hijaber. Mens statsekretær Line Rieber-Mohn (AP) mener at FRP`s kvinnepolitikk hindrer integrering og gjør det lønnsomt for innvandrerkvinner å holde seg hjemme.
Skal du gå i tog i dag?
Glem ikke å delta i konkurransen hvor du kan vinne et gavekort på 500 kroner fra Barnegarderoben.

Mitt tredje intervjuobjekt er kjendisblogger Trine Grung. Tusen takk til henne for at hun ville stille opp!
1. Du er mamma og du blogger. Hvorfor begynte du å blogge?
For 5 år siden opprette jeg nettsiden min www.trinegrung.no og i den forbindelse ville jeg ha et forum hvor jeg skrev om jobben min og ting som opptok meg. Jeg hadde lest litt om blogging og syntes det virket gøy og begynte da. Har holdt på lenge med andre ord...Han er nok innom stort sett hver dag ja men mest for å se at jeg oppfører meg noenlunde ;-) Hehe.....han har fått litt pes når det har stormet rundt meg men det meste er humoristisk. Han vet jo at jeg er litt gal og anderledes...han traff meg jo på mitt "verste" når jeg var i P3.

Foto: ROLF ØHMAN, Aftenposten
Her er resultatet av gårsdagens møte med Aftenposten.

er Mie!
Gratulerer! Send meg en mail med adressen din, så skal jeg få sendt det avgårde til deg :)
Ha en strålende helg!

Mitt andre intervjuobjekt er forfatter av en av mine favorittblogger, nemlig Mammadamen. Har du ikke besøkt bloggen hennes enda, er dette tiden å gjøre det på. Den kan virkelig anbefales!
1. Du er mamma og du blogger. Hvorfor begynte du å blogge?
Fordi jeg liker å skrive. Og så er blogg en interesse som er lett å kombinere med å være hjemmeværende mamma: Jeg kan bruke akkurat passe tid på det. Og samtidig er bloggen min egen lille greie i en tid hvor det ikke er så lett å gjøre så mye alene. Kanskje er den viktigere for meg enn jeg tror....2. Hva er spesielt for din blogg?
Bloggen reflekterer meg, så den er like spesiell og ordinær som meg. Jeg prøver å relatere det jeg skriver til mamma-, baby/barn- og familieliv med en personlig vinkling. Å bli mamma for første gang medfører en ny identitet. Litt skremmende, og det er jo viktig ikke å miste sitt "gamle" jeg gjennom alt som skjer. "Dame"-delen i Mammadamen blir litt symbolet på mitt "gamle" jeg, og er også en viktig del av bloggen.3. Hvem skriver du for?
Når jeg skriver, prøver jeg å tenke at jeg selv skal ha glede av å lese det igjen om noen år. Men jeg tenker på, og synes det er veldig moro om andre, gjerne mammaer, og kanskje spesielt mammadamer, har glede av det jeg skriver. Moren min leser bloggen, så jeg tenker ofte på henne når jeg skriver om sønnen min (Den lille prinsen), og familien. Og håper hun synes det er moro å lese!4. Hvor henter du inspirasjon fra?
Fra sønnen min, og det vi opplever, andre mennesker, nyhetsbildet, interessene mine, bøker jeg leser ...Jeg oppdaget mange, overraskende mange, flotte blogger da jeg ble en blogger selv. Glamourbibliotekaren er dog den bloggen jeg har fulgt lengst. Jeg liker også veldig godt en svensk blogg som heter Om kläder som är vackra.
Tusen takk til Mammadamen for at hun stilte opp :)
Gry Hay ved avdeling for næringsfysiologi ved Universitet i Oslo har testet grøtutvalget i ulike alderskategorier for bladet Foreldre& Barn for å bidra til å gjøre valget grøt enklere.
- Det medfødte jernlageret brukes langsomt opp frem til barnet er rundt seks måneder gammelt, derfor er det viktig å sørge for ekstra påfyll av jern, sier Gry Hay.
Studier viser at barn som spiser jernberiket grøt har en bedre jernstatus enn andre barn, fortsetter hun.
Nestlé Grøter inneholder ”det gode jernet” jernfumarat i tillegg til C-vitaminer som er med på å fremme opptaket av jern i kroppen. Grøtene er også tilsatt D-vitamin og en rekke andre vitaminer og mineraler. Nestlés barnegrøter er ikke tilsatt sukker eller salt.
Hvis det er mistanke om jernmangel, vil ikke Hay anbefale de økologiske grøtene. Hovedårsaken til dette er at disse grøttypene ikke er tilsatt jern eller har jernforbindelser med usikker tilgjengelighet.

Den siste hete diskusjonen på foreldrefronten for tiden er diskusjonen om at superforeldre ødelegger barna sine med å hele tiden stå på pinne for barna sine.
Barna skal dyrkes, stimuleres og hjelpes frem i livet. De skal delta på babysvømming, babysang, de skal høre på Mozart fra de ligger i mammas mage, de skal prøve alt, ha alle typer pedagogiske leketøy og foreldrene skal hele tiden være tilgjengelig for barna.
Tja, hvorfor er det blitt slik tro? Mediene gjør vel ikke akkurat saken bedre ved stadig å peke på hvor skadelig det ene og det andre er for barna våre. Er det rart foreldre blir usikre og redde for å gjøre "feil" når de hele tiden blir minnet på at man ikke skal gjøre slik, og ikke gjøre slik, og man må gjøre slik, for hvis man ikke gjør slik så lærer ikke barnet det og det. Jeg har møtt foreldre som er kjempe engstelige for at barnet deres ikke skal lære seg å lese og skrive fordi det hoppet over krabbe-stadiet da barnet var baby. Jeg synes mediene har en tendens til å svartmale normal foreldre adferd og skrekk-varsle virkningen av dette.
Jeg tror ikke superforeldrene ødelegger barna, men superforeldrene kan ødelegge seg selv og parforholdet sitt da de er svært utsatt for å bli utslitt. Det er ingen grunn til at vi skal være superforeldre. Barnet ditt blir ikke lykkeligere av det, derimot blir det heller mer krevende og mer oppmerksomhetssøkende. Barnet lærer seg ikke å sette pris på sitt eget selskap. Barn trenger også å lære seg å vente på tur, da barnet etterhvert skal ut i verden å omgås andre likestilte barn og vil oppleve det som vanskelig dersom miljøet ute er i misforhold med miljøet hjemme. Det vil oppleves som slitsomt og forvirrende for barnet, men barnet blir ikke ødelagt.
Superforeldre kan med fordel senke skuldrene sine. Vær sammen med barna deres på en naturlig måte. Er du sliten, så er du sliten, og ingen barn har dødd av å måtte leke alene i 30 minutter mens mamma leser avisen. Det er snakk om en sunn balansegang her. Gå på de aktivitetene dere har lyst til å gå på. Ikke gå på alt som "forventes" av småbarnsforeldre.
Husk at barn har godt av å oppleve verden slik den er og ikke som en eventyrverden i ren harmoni. Det blir for banalt å sette en grense for hvor mye man skal være der for barna, og hvor mye man skal være "seg selv". Man bør gjøre det som føles riktig for seg. Det skal mye til for å ødelegge et barn! Bruk heller sunn fornuft og stol litt på dere selv. Det er ikke så komplisert å oppdra barn som man kanskje begynner å tro ut fra alt man leser i dag.
Slik kan du stresse ned barnet ditt:
- Å ikke få bestemme over sin egen hverdag er en av de mest stressende faktorer for både barn og voksne. Barn har ingen valg når voksne detaljstyrer dem.
- Mange barn kjenner seg veldig presset til å prestere bra i skolen og i idrett.
- Om kalenderen er for full får ikke barnet sjansen til å "bare være".
Bildet er lånt fra Everyday People.

Første mamma ut i intervju-runden min er søte Thessa. Her er intervjuet:
1. Du er mamma og du blogger. Hvorfor begynte du å blogge?
Jeg begynte å blogge i august 2006, da jeg jobbet på Mess TV/Interaktiv Frokost og vi ble oppfordret til å starte en blogg som en del av jobben. Siden har bloggen min forandret seg masse, og i dag skriver jeg mest fordi jeg har så mye fantastisk jeg ønsker å dele med familie og venner som bor langt unna.For øyeblikket er det faktisk Mammas blogg - http://meretefjellgaard.blogg.no. Hun har reist til Sierra Leone med Leger Uten Grenser og skal være der i et halvt år. Det er utrolig spennende å følge med på hva gjør der nede, og lese skildringene hennes av en hverdag som er så annerledes enn vår.
Tusen takk til Thessa for sporty deltakelse. Besøk hennes flotte blogg her.
Foto: Lenes lille grisunge
Mammablogger er blitt populært! Det dukker stadig opp nye, gode blogger der mammaer skriver om hverdagen sin med familie og barn. Helt supert synes jeg. Markedet er overbooket på unge bloggere, så det er på høy tid at voksne damer tar ordet.
Utenlands har personlige blogger (og mammablogger) vært populært lenge, men i Norge er dette forholdsvis nytt. Her til lands har bloggene hovedsakelig vært samfunnskritiske og nyhetskommentarer. Det at bloggene er blitt av mer personlig art er interessant.
Men jeg vil allikevel råde mammabloggere om å være varsomme med å legge ut bilder av barna sine. For det første som en respektiv handling overfor barnet som ikke selv kan velge at bildene skal legges ut. Bilder som legges ut på nettet, blir på nettet, og de kan manipuleres og brukes til formål der du og barnet ditt slettes ikke ønsker å være. Jeg mener ikke at man ikke skal legge ut bilder, men tenke over hvilke bilder man velger.
Jeg ønsker å intervjue et par mammabloggere, så hvis du er interessert i å bli intervjuet, ta kontakt med meg på mail:
lenestyle@gmail.com

Glitter har vært så snille å gi leserne av Lenestyle mulighet til å vinne denne herlige gavepakken til en verdi av 400 kroner. Pakken inneholder en nydelig svart veske, rosa solbriller og øreringer.
For å bli med i trekningen må du legge igjen en kommentar under innlegget der du skriver hva DU forbinder med butikken Glitter. For dere som ikke har blogg: Fyll inn e-mail adressen deres. Skriver du den der det blir bedt om det, så er det kun jeg som kan se den. Den blir ikke offentliggjort.
Jeg trekker vinneren fredag 6. mars. Lykke til!
Rosa er vårens heteste trend, hurra!
Klikkbare bilder:
Som blogger har jeg den siste tiden hatt kontakt med flere spennende samarbeidspartnere. Og i helgen dukket en pakkelapp opp i postkassen min. Så etter at jeg hadde levert snuppa i barnehagen i morges, så dro jeg rett til postkontoret for å hente pakken. Og gjett hva, dere...
...det var en pakke fra min nye sponsor Glitter. En pakke propp-full av konkurranse-premier til DERE lesere!!

This is a goody goody-bag!!
For å si det mildt, så har dere noe å glede dere til!!! Følg med!

Det vanskeligste ved jobben min som pedagog er når man oppdager at noe er galt i oppdragelsen hos et barn. Det er min plikt å veilede og gi beskjed til foreldrene dersom jeg føler at barnet ikke blir fulgt opp på en god måte, eller ved enda mer alvorlige situasjoner så må jeg melde min bekymring til andre instanser som barnevernet, PP-tjenesten osv.
Som regel så går disse samtalene jeg har med de aktuelle foreldrene veldig bra. Jeg har liksom lov til å gi beskjed, dersom jeg kan gi en god og faglig begrunnelse på hvorfor jeg sier som jeg sier. Men det er aldri lett for foreldre å ta imot kritikk overfor hvordan de velger å oppdra barnet sitt. Jeg har hatt samtaler der foreldrene gråter gjennom hele møtet. Det er vanskelig! Det er vanskelig for meg som pedagog, og det er vanskelig for foreldrene. Man ønsker jo som regel det beste for barnet, og når man ikke får det til, så føler man et nederlag. Hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor er det så ofte vanskelig for foreldre å ta imot velmenende råd?
Jeg hadde med meg baby på kafe sammen med en venninne for litt siden. Det var rått og kaldt ute, og jeg måtte la vogna stå ute. Baby ble selvsagt med inn. Etter en liten stund pirket en fremmed dame meg på skulderen og sa: "Jeg vet jeg ikke har noe med det, men det er så surt ute, og jeg så at du hadde lagt igjen vognposen ute. Det blir så kaldt for babyen å legge seg i den etterpå, så jeg synes du burde ta den med inn".
Ok? Kjære leser? Hva synes dere om den? Hvordan ville du reagert? Vær helt ærlig!
Jeg hentet inn posen, jeg. Og da jeg kom inn igjen, så jeg bort på bordet der damen, som nå stod i kø for å kjøpe kaffe, hadde sittet, og der satt venninna hennes, veldig ille berørt så det ut til. Hun unnskyldte venninna si og sa at "Uff, hun er bare sånn. Ikke bry deg noe om det!" Men jeg brydde meg ikke om det. Jeg synes egentlig at det var helt flott at hun gav meg beskjed. Hun ville jo bare det beste for barnet mitt. Det samme vil jo jeg. Så hvorfor skulle jeg føle meg truffet da? Hun sa ikke at jeg var en elendig mamma. Hun sa ikke at hun var bedre enn meg. Hun ristet ikke på hodet og så oppgitt på meg, som om jeg skulle være den dummeste i verden. Hun gav meg bare et velment råd. Og det likte jeg!!
Gir du beskjed dersom du ser noe du reagerer på?


Jeg gjorde et kupp i går. Det er lenge siden jeg har shoppet nå, men i går kveld dro jeg en tur innom h&m og fant denne søte toppen til kun 50 kroner og hjertesmykket til bare 29 kroner. Åh, jeg elsker salg!
klikkbare bilder

Mr.P og jeg har akkurat blitt ferdig å se alle 6 sesongene + filmen av Sex and the City, og man får ikke akkurat lyst til å shoppe som en gal etter å ha sett det. Den som hadde hatt skapet sitt fyllt opp med Prada, Gucci og Chanel. Vel, jeg vet ikke med dere, men det har hvertfall ikke jeg. Ikke i nærheten en gang, men leter man så kan man finne mye lekkert til en billig penge også. Se på mine Carrie-inspirerte funn:



Alle kjolene over er fra Asos og koster fra 59- 200 pund.

Det er fredag og dags for en kjole. Jeg jobber som dere vet i barnehage, og jeg synes det er alt for stor joggedress faktor ute å går i sektoren. Det er greit at klærne skal være behagelige og praktiske. Vi skal jo tross alt leke og være aktive sammen med barna. Men det betyr ikke at man ikke kan prøve å kle seg litt pent av den grunn.
Jeg bruker jeans stort sett hele uka, men på fredager er det kjole-dag. Jeg går på jobb i kjole nesten hver fredag, and I`m loving it! Det skal da være lov for oss "tanter" å pynte oss også.
Så dette er en hyllest til fredagen, den beste dagen i uka. Kjolen på bildet er fra French Connection og kan kjøpes på Nelly.com.