Jeg går i t-skjorte og føler at sommeren begynner å nærme seg, men bare nesten for det er noe som ligger å presser på hodet og sier meg at jeg har mye å tenke på før det blir sommer.  Det stemmer, hodet mitt er egentlig ganske fullt av skole og andre oppgaver som jeg har tatt på meg. Blogg er en morsom oppgave og kan ikke sammenligne seg med det andre. Mange lurer på hvordan livet mitt er blitt etter jeg begynte å blogge og hvordan den påvirker livet mitt. Jeg vil gi dere svar.  Samme jenta, bare mer reflektert, tryggere og utdadvendt. Den største gleden bloggen har gitt meg er å møte nye mennesker, med det har jeg også lært meg å respektere alle som de er. Det tar en del av hverdagen min -men dette er alt etter hva jeg ønsker, noen ganger poster jeg innlegg på noen minutter andre ganger kan jeg bruke mer. Tiden jeg bruker på bloggen er alt etter hva som skjer i hverdagen min og hvordan jeg føler meg. Om jeg ikke vil blogge, så gjør jeg det ikke heller, det er ikke slik at jeg føler "nå må jeg blogge, jeg må", jeg gjør det alltid fordi jeg har lyst!  Jeg har blitt gjenkjent flere ganger på grunn av bloggen min, noe jeg synes er morsomt. Det går ikke en dag uten at jeg hører noe om meg å bloggen, det kan være "junesundet.no" eller "du som blogger." Fra liten av har jeg drømt om å bli kjendis, og jeg har fortsatt drømmer om å gjøre noe for andre som jeg kan bli husket for. – Nå føler jeg at jeg har vært seriøs lenge her, på tide å avslutte, men håper at dere fikk et bra svar på spørsmålet!

Les mer om LIVET MED BLOGG

Jeg nevnte i et innlegg under at jeg skal slutte og godta negative kommentarer. Alle negative kommentarer er fra anonyme, så det er sagt fra starten av. Jeg får mange fine kommentarer og jeg setter pris på hver eneste en av de! Tusen takk, igjen til dere. Kommentarer som sier jeg er stygg og henger ut utseende mitt synes jeg selvfølgelig ikke er noe å sette pris på, men jeg har latt det ligge og godtatt at andre kunne bruke bloggen min for å slenge dritt til meg. Jeg tåler det, men føler ikke det er underholdende når man setter det i et større perspektiv. Nå har jeg tenkt over dette flere ganger, bloggen min er ikke til for at andre skal få sjansen til å slenge dritt om meg, jeg vet mine feil så alt for godt selv.  Jeg skrive overfladisk til tider, seriøst enkelte ganger og ellers om livet mitt, dette har jeg aldri angret på, men kan ikke dere også stå for det dere mener da? Visst du mener jeg er stygg, greit, fortell det til meg, men ikke gjennom å være anonym eller gjennom baksnakking. Noen burde bare få trykt ordene som blir sagt om andre opp i sitt eget tryne for å se reaksjonen og for å kjenne følelsen av hvordan det er.  Blogg ble til som en dagbok på nett, nå har det utviklet seg til noe mye mer enn det. Mobbing og uthengig er en liten del av det som har kommet frem i det siste. Jeg tar konsekvensene av at jeg skriver om livet mitt på nett, men da er det også mitt valg hva som kan publiseres og ikke. Må også nevne at jeg har blitt sterkere gjennom bloggen min, noe på grunn av negative kommentarer, i begynnelsen tok jeg meg nær av det, men nå gjør jeg ikke det lengre. Jeg håper dere har sett nå at jeg kan godta at folk slenger dritt til meg og at jeg aksepterer at noen har noe imot meg, men jeg vil ikke at det skal fortsette å publiseres ute på nett, greit at de ligger i arkivet mitt uten godkjennelse til å bli publisert. Får du mange negative kommentarer og hvordan tar du det? For dere som føler dere truffet så håper jeg at dette ga en liten tankevekker og at dere faktisk vil tenke på andre enn dere selv når dere hakker ned. Som jeg skrev over, tenk hvordan du hadde reagert om du fikk høre akkurat det du kommenterte negativt til en annen person om deg selv. 

Les mer om ORKER IKKE NEGATIVE KOMMENTARER

Det har nesten blitt en vane nå. Og ikke ha én eneste samtale med kjente mennesker uten at bloggen min blir nevt. "Ja, der er du ja, Emilie, og bloggen din ja ……." Bloggen min er ikke så kjent at det gjør noen ting, og det er veldig koslig at dere har lagt merke til at jeg har en blogg. Men, er det så big deal da? Jeg ser på blogging som det nye piczo. Før hadde alle sin egen piczo-hjemmeside, nå har alle sin egen blogg. Og for meg er blogging bare et lite fritidssyssel på lik linje som strikking, tegning, ridning, you name it, er et fritidssyssel for andre folk. Blogging for meg er med andre ord bare en liten hobby, og ikke en livsstil eller et levebrød. Det er heller ikke det jeg foretrekker å snakke med alle om. Jeg sier igjen at jeg setter veldig pris på at dere (som kjenner meg) legger merke til at jeg blogger, men noen ganger skulle jeg ønske at bloggen min forble et litt mer uaktuelt samtaleemne (i offentlighet). Det er ikke sikkert dere forstår helt hvorfor, men det med bloggen kan noen ganger være et litt ydmykende område å sette føttene på. Om dere skjønner … Jeg har kjempelyst til å fortsette og blogge, for jeg syns det er kjempeartig, men .. Jeg ønsker veldig at alle (bortimot alle) samtaler kan skje uten at bloggen min blir nevnt. Ønsker at dere kan se meg som bare Emilie , som da jeg ikke hadde blogg, og ikke Emilie med bloggen . Hvis det finnes noen mulighet for det? thanks for reading this.

Les mer om Bare Emilie? Niks, Emilie med bloggen.