For et upedagogisk spørsmål å ta opp, og så kommer det i tillegg fra en pedagog… Men jeg tar det opp allikevel, egentlig mest for moro skyld.     Man hører ofte at guttemammaer sier at guttene er så aktive og at de opptar mye av energien til foreldrene. De løper og hoier og kriger og bråker, for ikke å snakke om guttebursdagsselskapene. Da er det bare å gå å legge seg etterpå. Man er helt skutt! Men vent forresten litt. Jeg er mamma til to jenter, og jeg vil kanskje påstå at jenter er mere slu. (Ikke at mine jenter er det altså, he he, kremt!). Men jeg jobber jo som sagt med barn, og er det noe som dukker opp hvert ENESTE år så er det utskvising av enkelte barn i jentegruppen. Jenter er opptatte av å ha bestevenninner, og det bruker de mot hverandre rått og hemningsløst. De stenger hverandre ute, og de gjør det i smug, og de er eksperter på å bortforklare og fordele ut skylden på alle andre enn seg selv. Guttene er enklere. De sier ja, ok, unnskyld, og så er konflikten glemt. De gjør opp der og da, og er ferdig med saken, mens jenter skuer på hverandre og er på vakt og klare til et nytt attack, sender hverandre blikk og hvisker og tisker.  Når jentene vokser opp, blir man som foreldre engstelig for om tenåringsjenta skal utvikle et dårlig kroppsbilde og rammes av spisevegringer. Og hva med gutten vår? Er han tøff nok til å stå imot press fra de andre gutta. Har han selvbilde nok til å ikke la seg presse til alkohol o.l. ? Selvfølgelig er alle individer forskjellig. Det vet jeg som har to døtre som er så ulike som det går an å få to barn (tror jeg?). Men er det noe i dette? Behandler vi jenter og gutter forskjellig? Og har det noe å si for hvordan barnet blir når det vokser opp? Foto: Aftenposten .    

Les mer om Hva er vanskeligst å oppdra: Gutter eller jenter?

Noen ganger sitter jeg med haken på knærne, sjokkert over hva enkelte kan si. I en blogg skriver man til tider veldig overfladisk, men når man kommer til det å utgi navn til andre finnes det ingen grenser på unnskyldning. Dere vet sikkert om blogger som gjør at bloggen lever på å henge ut andre? Jeg vet noen, men skal knipe meg selv i nakkeskinnet for å unngå å nevne vedkommende. I virkeligheten er det som oftes de som ikke tør å få fingeren opp i lufta for å snakke. Når de møter andre er de søte og uskyldige, men når det kommer til nett, da er plutselig alt tillatt. Noen anonyme, andre ikke. Det er om og gjøre å være den mest spydige og skarpeste kniven i skuffa, utgi seg for å være brutal og tråkke mennesker ned i bakken som at de ikke har følelser. Jeg er av de som himler med øynene og lurer på hva det er godt for, menneskelige følelser har alle, men de viktigeste egenskapene som mennesker kan ha er medmenneskelighet, der det er omsorg, tillitt og respekt for hverandre. De som ikke har dette synes jeg synd på, og det er enda mer synd i de som blir offer for det. Synd at enkelte ikke vet at de kan bli straffet for slik, men om de ikke vet det nå, så får de vite det om ikke lenge.  Jeg får utrolig mange fine kommentarer og tilbakemeldinger, jeg setter så klart pris på hver eneste en! Er ikke mange som slenger dritt til meg lengre, men jeg vet det er mange andre som får gjennomgå. Det bør bare sli holdt for seg selv mener jeg. Måtte bare få det ut før jeg sovner.

Les mer om haken på knærne

Nå har jeg fått to dritt kommentarer faktisk. En om at jeg er feit og en annen om at jeg ser gammel ut. Greit nok, skriv gjerne dritt. Men skriv navn, dere er ikke noe bedre selv når dere skriver dritt og er anonyme. Jeg skjønner at grunnen er at dere vet dere kan bli anmeldt for det, men hvorfor gjøre noe ulovlig da?

Les mer om Kan dere ikke bare stå frem med navn?