Jeg har alltid vært passiv av meg. Ingen har noen gang sett på meg som en sporty og aktiv jenter, derimot en lat og giddelaus en, er jeg. På barneskolen var kallenavnet i venninnegjengen Tussi (fra Ole brumm) og jeg takket gledelig nei og nektet for å delte på noe sportslige begivenheter. Når venninnene mine meldte seg på dansing skremte det bare meg. Jeg hadde aldri gjort det før og skyldte på at det kom for brått på. Jeg har deltatt på alt som er å delta på, ikke med full vilje for å si det sånn. Mamma har iblant tvunget meg på både ?onsdagsskirenn? og ?gøt i gymsalen- leker?. Jeg har også vært med på teater, svømming, tennis, skiløp og friidrett. Ingenting har vært noe for meg. Alt har vært utelukket. Det må rett og slett har ligget i genene mine, liker jeg å tro.

Jeg begynte nektet for harde livet da mamma og stefaren min skulle ha meg med på fjellturer når jeg gikk på barneskolen. De måtte bestikke meg med ?turpremier? og skrøt alltid av meg når jeg hadde fullført en tur uten å klage. Jeg klaget hele tiden, spesielt i starten. De sa de skulle gå korte turer som ble til tretimers- turer. Da jeg gikk i barnehagen og starten av barneskolen satte jeg meg alltid ned i lyngen midt i skogen når vi gikk tur. Der satt jeg og syntes synd på meg selv for å ha få forferdelige foreldre som ville dra meg med på tur. De ville til og med at jeg skulle få frisk luft og komme i form. Det var hat i øynene mine. Tenk det! Jeg liker fortsatt ikke å gå turer, jeg vet ikke hvorfor. Det er deilig når man er ferdig og det er koselig underveis. Likevel er det noe med turer som skremmer meg, noe som får meg til å heller gro meg ned sofaen eller ta en heftig shoppingtur. Jeg kunne godt gått en lang tur i Oslo sentrum, men en tur i skogen er helt rart for meg. Den dag i dag ønsker jeg bare at mamma hadde meldt meg på dans fra da jeg var bitteliten og fortsatt med det til jeg ble stor. Tenk hvor god form jeg hadde vært i, og hvor kult det hadde vært å hatt noe å være god i!

Sporty-spice!

Har du vært like trassig som meg da du var liten, eller verre?