Jeg skulle ønske det var sommer, at jeg hadde lange lekre ben og at huden var gyllenbrun. Jeg skulle ønske jeg hadde latterlig mye penger på kontoen og en billett til New York i hånda. Ah, jeg skulle ønske!

Les mer om “Must Haves” 15.04.2009

Fra begynnelsen av er tillit noe av det som faktisk har bygd oss opp, på godt og vondt. Fra mine første levedager kunne jeg holde meg fast i en finger, for å vise at jeg følte meg trygg. Var det noe jeg ikke var tilfreds med kom tårene og skrikene kunne høres på lang veg. Oppveksten ble til opplevelser, erfaringer og hver eneste dag har gjort at jeg har kommet til der jeg står idag. En dag der jeg er forundret over alle mennesker som misbruker tillitten sin til andre og en dag der jeg er takknemlig over de jeg faktisk kan gå til. På samme måte som jeg var liten har jeg fortsatt mine måter å stå frem på, alt handler om fortid og tilliten som jeg har klart å bygge opp. Jeg lurer på hvordan jeg skal starte noe som dette, skal jeg fortelle om alle gangene puten min har vært klissvåt av tårer? Over en gutt som dumpet meg, eller sjokket over at jeg var én av to jenter, eller de gangene jeg har fått høre at ei "god" venninne gikk bak ryggen min og fortalte noe om meg som hun visste utrolig godt ikke skulle ut til hele byen. På den andre siden ligger de utrolige vennene som jeg tørr å komme gråtende til uten å være flau over det. De som vil være med meg over natten bare for å vise at de bryr seg og vil være god venn, og de som får opp humøret når de vet at noe er galt.  Om poenget kommer tydelig nok frem vet jeg ikke, men alt handler om tillit. Jeg har opplevd alt for mange falske mennesker, senest for noen dager siden fikk jeg høre at en person som betydde mye for meg gikk bak ryggen min og fortalte til flere noe som ikke var sant om meg, noe som kunne øddelegge noe som var viktig for meg. Hva skal jeg gjøre når noe slik skjer da? Jeg er så oppgitt at jeg ikke vet ha jeg skal gjøre. Et annet eksempel er etter den helgen her, da en hadde et utrolig ønske om å møte meg, "savnet meg" fordi jeg var den eneste, men så får jeg vite like etter at det samme var sagt til en annen person også. Hvor er tilliten og hva er samvittigheten bygd opp av da? Det jeg vet er at jeg klarer å ikke bry meg så mye lengre, men jeg har blitt sterkere for hver gang. Jeg har prøvd å ta tilbake noen som har såret meg en gang, jeg har tilgitt og gitt en ny sjanse, men kort tid etter får jeg det samme slaget i trynet over hvor dum jeg egentlig er, eller for å si det på en annen måte hvor godtroende jeg var som trodde at vedkommende skulle forandre seg helt over natten.  Det jeg vil frem til er at andre skal se at -du- ikke er den eneste som opplever nedturer over sviktet tillit. Det viktigeste av alt er at jeg har lært meg å ikke bry meg så mye lengre, men at jeg heller bryr meg enda mer om de som viser at de er ekte, virkelig ekte. Slik finner man ut etter lang, lang tid. Nå håper jeg det er flere som vil stå frem, fortelle om sårbarheter og takknemligheter.

Les mer om det handler om tillit

Endelig har lillejulaften kommet og vi tar snart noen dager fri, de siste ordrene er pakket og sendes i dag. Du kan selvfølgelig bare handle når du vil, men vi sender ut ordrer mandag 29.des igjen;)På nyåret skal jeg presentere dere for Trude som k…

Les mer om En vakker jul ønskes av oss