Moteblogger.com: Ris og ros
Vi har holdt på en stund nå og ønsker å få litt ris og ros fra våre lesere.
Hva fungerer bra? Hva kunne vært bedre? Gi oss din kommentar!
Posted in: moteblogger.com
March 28th, 2009
Vi har holdt på en stund nå og ønsker å få litt ris og ros fra våre lesere.
Hva fungerer bra? Hva kunne vært bedre? Gi oss din kommentar!
Posted in: moteblogger.com
Tags: moteblogger.com
Dette er en bufret versjon av artikkelen Moteblogger.com: Ris og ros fra motebloggen: Moteblogger.com
Siste vintermorgen i februar 1991 kom denne jenta til verden. Klokken var 05.20. Datoen ble 28. februar, selv om hun skulle vært født fem dager før. Min mor og far fikk for første gang oppleve å ha deres eget barn i hendene. Spente, med tårer i øynene kunne de se på det lille barnet sitt. Den lille jenta kunne se på en mor og en far som har stilt opp for sin datter som fikk navnet June. De største svakhetene er at samvittigheten har fulgt henne fra første stund, styrken hennes var at hun aldri ville gi opp og at hun visste at hun var her for en grunn. Jeg vet jeg har gitt bekymringer, men det er slik både jeg og foreldrene mine har lært av. Det burde ikke oppstått vil noen si, men jeg vil ikke bruke mine tanker på det, for jeg tror alt skjer for en grunn og jeg vet at jeg har lært. På den andre siden tror jeg at jeg har gitt noen gleder og jeg vet at de har vært stolte. Noen ganger er i så fall bedre enn ingen. Jeg fikk en lillebror da jeg var to år gammel og en lillesøster da jeg var seks år gammel, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært stoltere. Den stoltheten vil være med meg livet ut, og personene jeg bærer stoltheten av skal jeg gjøre alt for. Jeg skal ikke ramse opp alle mine år, men det som nå er spesielt er at jeg har blitt 18 år og er myndig. Det vil egentlig si at min mor og far ikke kan si noe på mine avgjørelser. For min del kommer nok dette aldri til å skje, mamma og pappa vil være de personene jeg vil få råd oss, de jeg vil snakke med om fremtiden og de jeg vil dele gleder og sorger med. Om de vil, så klart. Gjennom hele mitt liv på 18 år er mamma og pappa de eneste personene som alltid har vært her for meg, og en dag håper jeg at jeg får gitt de samme til de som de har gitt til meg.
Les mer om FØRSTE STUND TIL 18 ÅRS DAG
Dette er så klisjé, men jeg burde starte med å si takk. Tusen takk til alle dere! Dere som leser bloggen min. Dere som støtter meg. Dere som sender meg mail. Dere som kommenterer. Dere som engasjerer dere. Dere som anbefaler meg. Dere som linker til meg. Og rett og slett alle dere som oppmuntrer og liker meg for den jeg er.
Hvis ikke det hadde vært noen som leste bloggen min, ville jeg trolig ikke hatt så mye motivasjon til å ville blogge. Kanskje jeg heller hadde satset på å skrive en vanlig dagbok. Da jeg begynte å få flere og flere lesere var jeg like gira og glad for hver eneste ny unike leser som kom, noe jeg faktisk fortsatt blir. Jeg husker da jeg maste ørene av kjæresten min fordi han bare måtte se på statistikken min. Plutselig var det 100 unike! Så gikk det opp til 1000 unike etter en stund. Jeg skjønte ingenting! Kunne det være sant at tusen personer faktisk vil lese bloggen min? I ettertid, når statistikken har vokst enda mer, har jeg ikke klart å se realistisk på det. Det er helt uvirkelig at så mange tusen mennesker leser mine tanker, mitt overfladiske snakk og ser på mine bilder, hver eneste dag. Utrolig, uvirkelig og rart.
Det er kanskje det at jeg ikke kan se på tallene som realistiske, som gjør at jeg har klart å holde meg nede på jorda. Jeg gjentar ofte for meg selv at jeg ikke skal la meg rive av verken annonseavtaler, penger, lesertall eller kommentarer. Jeg prøver å fortsette bloggingen min slik som den alltid har vært, men en liten utvikling hele tiden. Trossalt, jeg lærer for hver dag som går. Jeg lærer meg å ordlegge meg bedre hele tiden og norsken min blir mer skjerpet. Jeg har allerede utviklet meg mye siden da jeg startet å skrive. Jeg blir bare flau av å tenke over alt det dumme jeg skrev og hvor mange skrivefeil jeg hadde (ja, jeg har en god del skrivefeil enda). På den tiden brydde jeg meg ikke. Jeg hadde trossalt ikke så mange lesere, og hvem skulle vel bry seg med å pirke på språket mitt?
Det jeg egentlig vil frem til er at jeg setter mer pris på leser dere enn dere aner! Jeg prøver å svare alle, og jeg prøver å få kommentert til flere. Jeg vil ikke bli oppfattet som en selvhøytidlig pike som ikke gidder å bry seg når man først har fått seg mange lesere. Stå på videre alle sammen, ikke slutt å kommenter!

PS: Det er litt surr i designet mitt nå pga det gjøres om. Headeren som er nå er kun midlertidig. Lyst til å lage header? Send den til madeleine.halm@live.no. Den fantastiske jenta bak designet mitt nå er Maren!
Les mer om SÅ VAR DET LITT TAKK TIL DERE, DA
Tenk at jeg virkelig har blogget i et halvt år, så fort tiden har gått! Jeg startet jo denne bloggen først og fremst fordi jeg skulle til Paris, slik at dere der hjemme kunne følge med på livet mitt. Men etterhvert som tiden har gått har denne b…
Les mer om “Tittis lille verden” er et halv år i dag
Moteblogger gir deg oversikten over de beste motebloggene i Norge. Har du en blogg om mote? Tips oss her
Alt innhold tilhører motebloggene som er utvalgte norske moteblogger på Moteblogger.com. Vi tar ikke ansvar for innholdet i artiklene.