En gang var jeg så heldig å kunne hjelpe min mormor hver dag jeg ville. Hente posten for henne, gå ut med hunden når det var glatt, legge teppenet over føttene på henne når det var kaldt, klippe håret hennes når hun følte det var slitt og krølle håret hver dag hun ønsket å pynte seg. Nå hørest det kanskje ut som at min mormor var avhengig av meg, men det tror jeg nok ikke, det var jeg som var avhengig av å ha verdens beste mormor i etasjen under meg. Når det ikke var barnehage og foreldrene mine var på jobb, gledet jeg meg til å tilbringe hele dagen sammen med mormor. Hun hadde så god tålmodighet og ville gjøre alt jeg ba om. Jeg skulle ønske jeg fann igjen alle tegningene vi har tegnet sammen, og at jeg kunne få et tilbakeblikk på alle minnene med henne. Når jeg ble eldre og kom hjem fra ungdomsskolen besøkte jeg alltid mormor noen timer etter en skoledag. Mormor visste alt om meg, var jeg forelsket var hun den første som fikk vite det, skulle jeg på en fest sa hun at hun var glad for at jeg ville ha det sosialt med andre og at jeg måtte passe godt på meg selv, vi snakket om alt, hun fortalte alt hun tenkte om døden, slik at jeg ikke trengte å bekymre meg over at hun var redd for dette. Ordene hun sa om at hun synest jeg var flink savner jeg og jeg savner å høre henne le og de gode kakene hun laget, middagen som var ferdig laget når jeg kom fra skolen, se tv med henne hver kveld og alle de fine samtalene som jeg aldri mer kan oppleve. (?) Jeg skal ikke la tårene ned kinnet mitt renne noe mer, jeg skal gjøre ansiktet mitt om til en glad June, over gleden jeg har for å ha opplevd henne, gleden over alle minnene og gleden av at akkurat hun var min mormor. Jeg har ingen besteforeldre igjen, og jeg mener at de som har det må ta godt vare på dem. Selv om jeg fikk ha mormor i 16 år i livet mitt, hadde jeg ville opplevd mer glede med henne og jeg skulle ønske jeg fikk sagt skikkelig farvel, siden alt skjedde så brått. En skoledag da jeg trodde alt var som normalt skjedde det helt uventet. Jeg skulle jo besøke henne med en gang jeg kom hjem, hun hadde laget god mat og vi tok opp hverdagen for oss og andre i verden, alle tankene mine ble delt med henne. Slik ble det aldri den dagen. Det ble plutselig et langt innlegg, og jeg føler det først og fremst er dedikert til min mormor. Nå skulle jeg ønske at jeg kunne hjelpe en eldre mann eller eldre kvinne som ikke ville gå ut på den glatte isen eller som hadde familie langt unna og følte seg ensom. Jeg ville vært glad for å gitt min hjelp, for meg hadde det vært lite, men for den jeg ga min hjelp til hadde det blitt stort. Jeg tok for meg dette tidligere idag, tankene om at jeg blir eldre for hver dag og tiden går så raskt. Jeg gruer meg virkelig til å bli gammel, lurer på om jeg har en hjelpende hand eller om jeg vil være som mange andre, sitte inne for meg selv, fordi jeg vet det er trygghet der. Verden er jo stor og problemene ofte større. Jeg kjenner ingen gamle mennesker lengre, men hadde jeg kjent noen, hadde jeg hjelpt de med en gang. <3

Les mer om WISH YOU WERE

Julian klaget alltid over at jeg aldri skrev om han på bloggen min. Så her har dere storyen vår. Det var september for snart 2 og ett halvt år siden. Jeg var sliten etter jobb, og skulle egentlig ikke ut. Men så hadde søsteren min kjøpt en ny øyenskygge til meg, og etter jeg hadde prøvd den, følte jeg meg mye bedre, så jeg reiste ut likevel. Men kvelden ble litt tam, så jeg reiste hjem tidlig. Mens jeg satt på bussen der alene, kom det plutselig en gorgeous gutt inn på bussen. Vi kom i snakk, og før han skulle videre til byen, utvekslet vi tlf.nr. Vi sendte en del meld med hverandre før vi fant ut, 3 dager senere, at vi skulle møtes. Etter å ha fortsatt å treffe hverandre hver dag etter det, begynte vi å kalle oss kjærester allerede etter en uke. Alt gikk veldig fort, men allikevel føltes det så riktig. Vi har opplevd mye kjekt sammen. Vi har bl.a. vært flere ganger i Tyskland, i syden og i Larvik, hvor Julian egentlig er fra. Og så har vi hatt mindre kjekke øyeblikk, som bilulykke. Men det blir likevel opplevelser vi har hatt sammen. Og vi har som i de fleste andre forhold, hatt våre opp- nedturer, men klart å holde sammen lenge på godt og vondt. Men så har det seg slik at etterhvert som man har vært sammen lenge, finner man ut at man må gjøre andre ting i livet enn å bare være forelska og kjærester. I den siste tiden har vi begge vært veldig opptatt med hver vårt. Vi har jobbet mye og hatt andre ting og hobbyer. Derfor har vi sett veldig lite til hverandre, og bestemte oss derfor for litt over en uke siden å avslutte forholdet vårt. Det er alltid tungt å "miste" noen som du hadde så nært. Men vi har begge tatt det veldig bra, og er innstilte på å prøve å være venner. Jeg ser tilbake på tiden vår sammen med et smil, og har bare gode minner lagt bak meg. Nå er vi klar for å starte et nytt liv, med nye drømmer og ikke minst nye muligheter. Jeg har det bra:)

Les mer om What used to be…

Noen blogger gir deg litt annerledes inspirasjon enn andre. Denne bloggen http://wedgeheel.blogg.se/ gir meg det. Utrolig bra jente, med en personlig og utrolig interessant stil og smak for det kunstneriske ved fashion. Får også masse inspirasjon fra Gala, digger bloggen og stilen hennes:) Kul dame! http://amlul.com/ Når det gjelder norske moteblogger, er min egen favoritt nemmelig vanilla scented:) Digger stilen hennes! http://vanillascented.com/ Ellers har jeg endel blogger som jeg leser litt pga. en jentes trang for snok. Altså, rett og slett at jeg digger å se inn i andres liv og hva de driver med, altså ikke alltid for selve fashiondelen. Ida Wulff (http://caffelatte.blogg.no/) og Kenza Zouitens (http://kenzas.se/)  blogger, er nettopp 2 sånne blogger som jeg leser hver dag. Begge  virker som noen supre jenter, og jeg snoker i vei:) Med glede! Dette er altså de bloggene jeg er hekta på. Noen som har noen gode blogger å anbefale? Da sikter jeg spesielt til godt skjulte moteblogger, med noen skikkelig superkule bloggere med fantastisk stil- yiiha. God Natt.

Les mer om Inspirasjon og snok.